Av Bernt Torvild Oftestad, professor emeritus

Det såkalte covidpasset kan være på vei. Uten et bevis på at man er vaksinert, vil man kunne bli holdt utenfor deler av det sosiale og kulturelle liv.

Hvor vidtrekkende og omfattende en slik utestengelse vil bli, er ikke klart. Heller ikke om den kommer. Men prinsippet er klart. De uvaksinerte skal på forskjellig felt holdes utenfor fellesskapet. I dag er det de uvaksinerte som skal holdes utenfor. Hvilke andre grupper vil kunne bli rammet av påført utenforskap i neste omgang?

Statsmakten har gjort det helsepolitiske valg å bekjempe pandemien ved vaksinasjon, dvs. ved en bestemt type vaksine, som «teknologisk-biologisk» er grunnleggende annerledes enn de vi kjenner fra før. Hvilke skadelige bivirkninger denne nye vaksinen drar med seg – ikke minst på lang sikt, er usikkert. Det er blitt hevdet at dette i realiteten er et storstilet medisinsk eksperiment. Men sikker kunnskap om dette har vi ikke ennå.

«De etablerte massemediene har på bakgrunn av den statlige formaning og ut fra de konsekvenser som dagens helsepolitikk fører med seg, fremmet en mentalitet som berører ikke bare vaksinasjonssaken, men den demokratiske kultur i vårt samfunn«

Den helsepolitiske logikken er enkel og klar. Blir alle vaksinert, tar pandemien slutt. Staten har ikke innført vaksinasjon som en lovbestemt tvangsordning, men formaner med stor tyngde folket om å la seg vaksinere. Det skal være omtrent 300 000 norske borgere som ikke er vaksinert. Statsmyndighetene vet at det er ulike grunner til at man avstår fra vaksine. Det gjør en tvangsordning til en høyst komplisert sak å gjennomføre.

De etablerte massemediene har på bakgrunn av den statlige formaning og ut fra de konsekvenser som dagens helsepolitikk fører med seg, fremmet en mentalitet som berører ikke bare vaksinasjonssaken, men den demokratiske kultur i vårt samfunn. Et knippe innspill i offentlige medier vitner om det: «Er vaksinemotstanderne dumme eller kyniske? I «begge tilfeller utøver» de «stor skade på samfunnet. (…) Fellesskapet tar regningen.» Men overfor disse duger ikke «formell straff.» Det må brukes «sosiale sanksjoner. Inntil staten tar grep får vi ta en dugnad i jula.» En annen vil helst ikke slippe uvaksinerte inn i juleselskapet.

Noe mer alvorlig blir det når det rasles med seleksjon av syke som skal til behandling: «Uvaksinerte har tatt sitt valg. Det må de leve med. Eller i verste fall dø av.» Uvaksinerte bør ikke stå først i køen når det gjelder behandling. Noen vil ta i bruk gamle straffemetoder: De uvaksinerte er «noen jævla kremidioter som hadde fortjent å stå i gapestokk på alle offentlige torg rundt omkring i landet i hele januar, påfulgt av lett, men likevel passe smertefull, juling (…)». Kvinner som ikke vaksinerer seg, er «dumme og tjukke kuer.»

Mer interessante er de prinsipielle vurderinger: «Noen (dvs. de uvaksinerte) setter egen frihet først. Det fører til mer ufrihet for alle andre.» Eller «Vi blir holdt som gisler av en minoritet». At vi i dette knippe av ytringer fra alminnelige norske media, finner hatytringer som rammes av Straffelovens § 185, synes å være åpenbart. Men den tråden vil jeg la ligge.

«Har de uvaksinerte tatt «friheten» fra andre? Egentlig et pussig spørsmål. De har ikke hatt noen som helst makt til å begrense individers eller gruppers frihet i samfunnet»

Har de uvaksinerte tatt «friheten» fra andre? Egentlig et pussig spørsmål. De har ikke hatt noen som helst makt til å begrense individers eller gruppers frihet i samfunnet. Også bruk av metaforen «gissel» i denne kontekst er villedende. Denne minoriteten har ikke ytre maktmidler til å gjøre et flertall til gisler for å fremme sin sak.

Det er statsmakten vi må sette i fokus.

I Canada karakteriserte statsminister Justin Trudeau vaksinenektere som «rasister» og «kvinnehatere». I Frankrike har president Emmanuel Macron erklært at han vil fortsette å «plage uvaksinerte til siste slutt». De skal så langt råd er, utelukkes fra sosiale aktiviteter. Den franske regjering ønsker å få vedtatt en lov som gjør vaksinasjon obligatorisk for å kunne benytte kulturtilbud, reise med tog eller gå på kafé. Hva blir så det neste: pålegge dem ekstraskatt, (som har vært foreslått i norsk presse), å ta fra dem elektrisitetstilførselen eller straffe med andre sanksjoner som kan ramme også deres familier?

Uansett – vi ser et mønster som vil skape polarisering og berører noen grunnleggende verdier i demokratiet. Her spøker apartheid i bakgrunnen.

Vaksinenektere bevarer sin egen frihet. Hva er det for en frihet det dreier seg om? Vi legger vekt på ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, livssyns- og religionsfrihet, frie valg, rettsstat som skal gi friheten beskyttelse. Også kroppens frihet er en grunnleggende i vårt samfunn. For kort tid siden ble krenkelser av kvinners kropp satt i fokus («me too»).

Om man ikke ønsker å bli påført medikamenter, som er biologisk fremmede for vår kropp, og som det rår betydelige usikkerhet om de er skadelige for helsen, skal man da isoleres fra samfunnet og avskjæres fra visse relasjoner til fellesskapet. Vi står med andre ord overfor en grunnleggende utfordring for vårt demokrati. Vi kan til sist stille spørsmålet om det demokratiske frihetsideal, som stadig hylles hos oss, har et innhold som muliggjør ja, motiverer utvikling av en slags «pariakaste» innen vårt folk.

Om forfatteren: Bernt Torvild Oftestad er en norsk teolog. Han er professor emeritus i europeisk kulturhistorie med særlig vekt på kirkehistorie ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Han er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.