Av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i rettsvitenskap

Dagens «fullvaksinerte», med to doser, vil stå uten koronapass innen juni – om de ikke følger kravene EU til enhver tid stiller. Og hindrer passet egentlig smittespredning?

På pressekonferansen 13. januar viste statsråd Ingvild Kjerkol til at Follkehelseinstituttet anbefalte å ikke innføre koronasertifikat. Hun varslet likevel at underliggende etater skal se på bruk av koronasertifikatordningen. Statsministeren er sitert i VG samme dag på at regjeringen er «åpne for å bruke et sånt koronasertifikat».

Spørsmålet til helse- og omsorgsministeren er dermed: Hva skal dere oppnå med å innføre koronasertifikat?

Norge er allerede forpliktet til å bruke EUs koronasertifikatet ved inn- og utreise til Europa. Men vi er ennå ikke forpliktet til å bruke sertifikatet etter grensepassering inn i Norge.

Hvorfor skal Norge bruke sertifikatet når fagetaten mener at det ikke hindrer smitte?

«For å beholde koronasertifikatet må hver av oss følge de kravene EU til enhver tid stiller i fremtiden»

Da Stortinget vedtok kapittel 4A i smittevernloven i juni 2021 overlot de folkevalgte enhver vurdering av hvordan koronasertifikatene skal se ut til EU. Europakommisjonen bestemmer i forordning 2021/953 kriteriene for gyldig koronasertifikat. Det omfatter hvor mange doser du må ha for å beholde gyldig koronasertifikat og om gjennomgått sykdom eller negativt testresultat skal gjelde.

Hvis norske myndigheter mener at gjennomgått sykdom eller negativt testresultat skal gjelde, mens Europakommisjonen sier at det kun er vaksine som gjelder, så er vi gjennom EØS-avtalen forpliktet til å godta det kommisjonen bestemmer.

Den som har tatt to vaksiner nå regner seg selv som «fullvaksinert». Ofte i debatten om koronasertifikat tar denne gruppen til orde for å innføre krav om koronasertifikat i Norge. EU har besluttet at gyldigheten for et koronasertifikat går ut ni måneder etter andre dose. Gyldig sertifikat vil kreve tre doser i løpet av 2022. Dagens «fullvaksinerte» med to doser vil stå uten sertifikat innen juni. For å beholde koronasertifikatet må hver av oss følge de kravene EU til enhver tid stiller i fremtiden.

Dersom Stortinget innfører koronasertifikatet innad i Norge, må alle vaksinerte være klar til å ta så mange boosterdoser som Europakommisjonen vil for å beholde adgangen til å gå på restaurant eller delta på andre offentlige arenaer. Koronasertifikatet gir ikke rettigheter, men etablerer en plikt for oss alle til å følge EUs stadige nye krav.

«Da Norge ble omfattet av forordning 2021/953, ble den ikke presentert for Stortinget, selv om den innebærer overføring av kompetanse til EU»

Europakommisjonen endret varigheten av koronasertifikatet etter gjennomført sykdom fra 12 til seks måneder, uten grundige studier av hvor lenge folk har antistoffer etter sykdom. Det siste vedtaket ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning av 10. desember helt uten noen debatt i Norge.

Kriteriet om at bare de med tre vaksiner beholder koronasertifikatet i 2022, er en del av endringen. Da Norge ble omfattet av forordning 2021/953, ble den ikke presentert for Stortinget, selv om den innebærer overføring av kompetanse til EU.

De folkevalgte på Stortinget kan ennå bestemme at vi ikke skal bruke koronasertifikatet innad i Norge. Stortinget har en unik sjanse til å vise Europa at koronapandemien kan bekjempes med demokrati, uten politi, tvang og bøter. Norge har ingen tradisjon for å dele opp befolkningen etter deres helseopplysninger.

Hva skal regjeringen oppnå med å ta i bruk koronasertifikat nå?

Professor Preben Aavitsland i FHI var i NRKs «Dagsnytt 18» 10. januar tydelig på at vaksinerte smitter hverandre. Han antydet at det kunne bli mer smitte blant de vaksinerte med koronasertifikat. Å holde ikke-vaksinerte utenfor samfunnet vil, basert på Aavitsland, ikke stanse smitten.

«Koronasertifikatet gir ikke rettigheter, men etablerer en plikt for oss alle til å følge EUs stadige nye krav»

Grunnkravet i smittevernloven er at hvert tiltak hindrer smitte.

Hvis koronasertifikatordningen ikke hindrer smitte, kan den ikke innføres som et tiltak etter smittevernloven.

Hvis regjeringen ønsker å innføre koronasertifikat, må den legge frem forslag om grunnleggende endringer i smittevernloven eller legge frem et forslag om koronasertifikatordningen i en egen lov.

Smittevernloven er bygget opp slik at et tiltak har hjemmel så lenge det er nødvendig for å begrense smitte. Når et tiltak ikke lenger er nødvendig, må det oppheves. Da kan tiltaket heller ikke brukes som begrunnelse for å innføre lettelser for vaksinerte, mens de som er definerte som «ikke-vaksinerte» stadig må stå under tiltaket.

Når grunnlaget for regulering av skjenking opphører, kan en heller ikke kreve å vise frem koronasertifikat for å komme inn på restauranten.

«Hvis koronasertifikat-ordningen ikke hindrer smitte, kan den ikke innføres som et tiltak etter smittevernloven»

De folkevalgte på Stortinget kan ta makten over koronasertifikatet tilbake. Stortinget kan følge faglige råd om at koronasertifikatet ikke stanser smitte. Norge kan her gå foran i Europa og verden og vise at vi som samfunn kan bekjempe viruset uten å gjøre dagligdagse gjøremål avhengig av en beslutning fra Europakommisjonen.

Hver stortingsrepresentant kan nå vise at viruset kan stanses i et demokrati og ikke med tvang og bøter.

Om forfatteren: Morten Walløe Tvedt er førsteamanuensis i rettsvitenskap, Høyskolen i Molde. Innlegget stod første gang på trykk i Dagens Næringsliv 20. januar 2022.