«Nærpolitireformen» forledet mange til å tro at nå skulle politiet komme nærmere deg. Slik ble det ikke. «Coronasertifikat» var også et slikt ord som gav uttrykk for noe annet enn det som var realitetene.

Godt gasjerte kommunikasjonsrådgivere skal berømmes for sin kreative evne til å bruke ord som virker avslappende og bedøvende for mottakerne av budskapet.

I dag vet vi at termen «koronasertifikat» var et finere ord for innenlands vaksinepass, som gir uante muligheter for bygdas sladrehank eller kriminelle grupper. I en stressende hverdag er det lett å glemme at noen kanskje ønsker å «pyntet brura». Innen moderne politikk kalles det «spinning», og utøves av en profesjon med tilnavnet spin-doktorer. De har ikke hvit frakk.

Når du hører om et «coronasertifikat» i forbifarten, uten å tenke noe særlig over det, er det også lett å glemme at opplysninger om egen vaksinestatus er skjermingsverdig informasjon – og det har Stortinget bestemt. Når det koker litt, er det viktig å stanse opp et øyeblikk og vurdere realiteten i ordene som brukes. Kritisk sans og kildekritikk er viktigste vaksine mot å bli narret.

Selv om du står fritt til å publisere dine egne helseopplysninger i vilden sky på Facebook, har likevel Stortinget bestemt at selve informasjonen er så sensitiv at den er beskyttelsesverdig for alle andre enn deg selv.

Det samme gjelder hvis du trenger advokathjelp: Du står fritt til å dele intime detaljer om deg selv på Twitter, men selve informasjonen er særlig beskyttelsesverdig og vernet av reglene om taushet advokat-klient.

Når man tenker over det, er det lettere å komme på at legen kan bli straffet og miste lisensen hvis hun oppgir din vaksinestatus til uvedkommende, på samme måte som advokaten kan bli straffet og miste bevillingen om han eller hun deler taushetsbelagt informasjon.